Hermine Grægnbue

Hermione Grainbow i Sandnes minialpakka

Jeg elsker Harry Potter! Jeg leste bøkene etter hvert som de kom ut, og leste dem igjen om det ble lenge å vente på neste bok. Med årene har også eldstedattera blitt gammel nok til at vi kan dele Harry Potter-universets magi, hvilket er en god ting. Også strikkemessig. Denne stripete genseren er tilnærmet maken den Hermine har på seg i den femte Harry Potter-filmen, Harry Potter and the Order of the Phoenix.

Mønsteret er å få kjøpt på Ravelry, under navnet Hermione Grainbow. Regnbuen mønsternavnet henspiller på, har hele åtte farger, så det gikk med noen galleoner til garn.  Jeg måtte også lete ei stund for å finne garn med fargeutvalget som skulle til for å komme originalen nærmest. Jeg endte opp med tynn alpakka, og for det meste Sandnes minialpakka.

Bunnfargen er lys gråmelert 1052, mens grangnbuen er i støvet petrol 7212, støvet isblå 7521, bringebærrød 4327, gul 2112, lys lime 9015 og mørk lyng 4855. Den lys lilla fant jeg i Drops alpaca (farge 4050)  og den lys rosa hos Du store alpakka (Tynn alpakka, farge 172.)

2015.02.23-186-2

 

2015.01.21-01

Oppskrifta legger opp til at en skal strikke genserdelene fram og tilbake og sy sammen delene til slutt. Jeg strikket bol og ermer rundt fram til fellingene, for jeg liker rundstrikk bedre. Og selve strikkinga var morsom, men trådfestinga er nok ikke ment for gomper, for den var jo hinsides! Klumpete og jævlig ble det også, så jeg trodde aldri jeg skulle få erme- og skuldersømmene pene.

Hadde jeg fulgt oppskrifta og sydd med attersting, ville jeg slitt. Ei fullblods strikkevenninne visste heldigvis bedre og tipset meg om denne videoen for å lære meg magiske madrassting (mattress stitches.)

2015.02.23-191

Og se! Det ble så pent at jeg knapt kan tro jeg har gjort dette selv! Innsida ser riktignok ikke ut, men det plager meg ikke det minste så lenge datter er fornøyd!

2015.02.23-199

Pickles gone bad

Stripekjolen i tofarga patentstrikk fra Pickles har lenge vært på ønskelista. Endelig ble den prioritert, men veien til ferdig produkt var strabasiøs, og resultatet ble ikke som forventa.

Pickles gone bad

Pickles gone bad

Jeg har tidligere tenkt på Pickles-mønstre som oppskrifter for nybegynnere, men ikke som oppskrifter av nybegynnere. Dette har endret seg. Måten strikkefastheten var oppgitt på i mønsteret («Gjør rare ting med strikketøyet, og mål») burde fått varsellampene til å lyse, men jeg lot meg blende av en fin logo og eksklusiv image. Dessverre. For – alt med mønsteret er amatørmessig:

Garnet som oppskriften anbefaler, Abuelita 3-tråds merino, passer overhodet ikke til patentstrikk. Patent krever et spenstig garn, ikke et som tover lett! Jeg ville kanskje prøvd noe kabelspunnet eller med silke i, skulle jeg begitt meg ut på noe liknende igjen.

Mønster: Stripekjole fra Pickles. Garn: Abuelita 3-tråds i fargene sølvrev og hvitt&fersken&brunt.

Mønster: Stripekjole fra Pickles. Garn: Abuelita 3-tråds i fargene sølvrev og hvitt&fersken&brunt.

Skulderforming, eller felling etter ermene er satt på bol, er ikke komponert inn i mønsteret. Dette gjør sikkert ingenting i størrelse 1 år, men i voksenstørrelse betyr det opphopning under ermene. Genseren vil rett og slett ikke falle fint om en følger instruksjonene. I det anviste garnet strekkes tøyet ut og blir stående i bulker. Jeg så meg nødt til å improvisere. Det ble raglanfelling, ved hjelp av instruksjonene til denne tofarga lua.

Misfornøyd med maskesting

Misfornøyd med maskesting

En annen ting oppskrifta mangler er instruksjoner for å sy sammen under ermene og feste tråder i patent. Et poeng med tofarget patent er at man kan vende plagget og bruke det på andre sida også.

Jeg prøvde meg fram med maskesting (også kjent som kitchener stitch), men det ble ikke spesielt pent. Jeg sendte derfor mail til Pickles sin mønsterhjelp (!), forklarte problemet og spurte hva de anbefalte slags teknikk. Svaret jeg fikk, lød: «Bare sy sammen delene så pent du kan : ) Det er ikke noe spesielt triks her egentlig.» For et skuffende svar! Ikke et forslag, engang! Så det ble med maskestingene mine.

Etter vask forsvant spensten og den glatte finishen i garnet. Plagget ble dermed matt og vokste en størrelse i bredden. Nå har også jeg vokst litt siden prosjektet ble påbegynt, så akkurat det siste, der, gjorde ikke så mye.

Fin på vrangen

Fin på vrangen

Selv om prosessen var et hælvete og mønsteret et makkverk, fins det forsonende elementer, så jeg skal nok bli glad i det ferdige plagget:

  • Ferdig med nok en genser
  • Jeg har lært meg en slags patentstrikk
  • Raglanfellinga mi redda plagget fra søpla
  • Genseren ble plutselig finere på vrangen enn på retta
  • Merino er lett og deilig å ha på seg