About maska

Noen ganger rett, andre ganger bare vrang.

Posts by maska:

Pickles gone bad

Stripekjolen i tofarga patentstrikk fra Pickles har lenge vært på ønskelista. Endelig ble den prioritert, men veien til ferdig produkt var strabasiøs, og resultatet ble ikke som forventa.

Pickles gone bad

Pickles gone bad

Jeg har tidligere tenkt på Pickles-mønstre som oppskrifter for nybegynnere, men ikke som oppskrifter av nybegynnere. Dette har endret seg. Måten strikkefastheten var oppgitt på i mønsteret («Gjør rare ting med strikketøyet, og mål») burde fått varsellampene til å lyse, men jeg lot meg blende av en fin logo og eksklusiv image. Dessverre. For – alt med mønsteret er amatørmessig:

Garnet som oppskriften anbefaler, Abuelita 3-tråds merino, passer overhodet ikke til patentstrikk. Patent krever et spenstig garn, ikke et som tover lett! Jeg ville kanskje prøvd noe kabelspunnet eller med silke i, skulle jeg begitt meg ut på noe liknende igjen.

Mønster: Stripekjole fra Pickles. Garn: Abuelita 3-tråds i fargene sølvrev og hvitt&fersken&brunt.

Mønster: Stripekjole fra Pickles. Garn: Abuelita 3-tråds i fargene sølvrev og hvitt&fersken&brunt.

Skulderforming, eller felling etter ermene er satt på bol, er ikke komponert inn i mønsteret. Dette gjør sikkert ingenting i størrelse 1 år, men i voksenstørrelse betyr det opphopning under ermene. Genseren vil rett og slett ikke falle fint om en følger instruksjonene. I det anviste garnet strekkes tøyet ut og blir stående i bulker. Jeg så meg nødt til å improvisere. Det ble raglanfelling, ved hjelp av instruksjonene til denne tofarga lua.

Misfornøyd med maskesting

Misfornøyd med maskesting

En annen ting oppskrifta mangler er instruksjoner for å sy sammen under ermene og feste tråder i patent. Et poeng med tofarget patent er at man kan vende plagget og bruke det på andre sida også.

Jeg prøvde meg fram med maskesting (også kjent som kitchener stitch), men det ble ikke spesielt pent. Jeg sendte derfor mail til Pickles sin mønsterhjelp (!), forklarte problemet og spurte hva de anbefalte slags teknikk. Svaret jeg fikk, lød: «Bare sy sammen delene så pent du kan : ) Det er ikke noe spesielt triks her egentlig.» For et skuffende svar! Ikke et forslag, engang! Så det ble med maskestingene mine.

Etter vask forsvant spensten og den glatte finishen i garnet. Plagget ble dermed matt og vokste en størrelse i bredden. Nå har også jeg vokst litt siden prosjektet ble påbegynt, så akkurat det siste, der, gjorde ikke så mye.

Fin på vrangen

Fin på vrangen

Selv om prosessen var et hælvete og mønsteret et makkverk, fins det forsonende elementer, så jeg skal nok bli glad i det ferdige plagget:

  • Ferdig med nok en genser
  • Jeg har lært meg en slags patentstrikk
  • Raglanfellinga mi redda plagget fra søpla
  • Genseren ble plutselig finere på vrangen enn på retta
  • Merino er lett og deilig å ha på seg

Puseklær og hjernesvikt

Jeg har en teori om at ekte strikkere ikke strikker skappelgensere! Og om de likevel gjør det, gjør de det på oppdrag. Nå er ikke selve skappelgenseren så in som for noen år siden, men det har jo kommet en hel bok med varianter av det samme plagget i forskjellige lengder. Det er få som trenger oppskrift på slike løssittende jakker og gensere, men boka har sikkert greie oppskrifter for en nybegynner som syns det er helt ok å svi av en tusenlapp på garn til ett enkelt plagg.

2015.01.21-1000215

Tross et sug etter noe langt og pusete, har jeg fortsatt ikke kastet meg på denne trolig utdøende trenden, og det av flere grunner: én – det er gørrkjedelig å strikke tusen meter rillestrikk på tykke pinner, det vet alle som har strikket nøstebarnteppet. To – tenk på all håndfarget luksus en kan kjøpe i stedet med et garnbudsjett på tusen kroner! Og tre – hvor ligger egentlig den praktiske nytten i et kilotungt plagg som vinden blåser rett igjennom?

2015.01.21-1000110-2

Men jeg har en liten mistanke om at jeg nøler av en helt annen årsak. For merkelig nok har en meget spesiell hårmote slått rot i Trøndelag (riktignok litt senere enn andre steder, men likevel.) En mote som har redusert kvinner i overdimensjonerte pusejakker fra å se litt sånn småsexy-dum ut som Skappel-damene gjør, til å se ut som de lider av noe langt alvorligere: nemlig utlagt hjerne! Hjernen kommer i form av en diger, smultringliknende hårtjafs planta midt på hodet! Ikke som en litt høy knute, nei, men som en plutselig topp midt oppå issen. Helt alvorlig, liksom! Illusjonen fullbyrdes når personen under hårdotten beveger seg, for da synes det tydelig at alle kroppsbevegelser egentlig kommer fra hjernedusken, og styres derfra, – it’s alive!

2015.01.21-1000217

I frykt for å assosieres med duskedamenes hjerneløshet, eller i hvert fall dårlige smak, har jeg heller valgt å assosiere meg med en ermeløs ufo fra 2013 – en modifisert kopi av Guðrun & Guðrun-genseren Helena. Som utgangspunkt hadde jeg dette gratismønsteret, men tilpasset en annen passform og strikkefasthet. Genseren veier bare 135 gram, og er strikket i fire farger Pickles angora, med grønn stripe i et eller annet annet garn jeg ikke husker hva var. Den røyter noe helt fantastisk, såpass at jeg lurer på om jeg kanskje egentlig er litt allergisk. Men selv om knoppenes plassering kan minne litt om brystvorter, er den pen å se på, deilig å ta på, og viktigst av alt: ferdig.