Puseklær og hjernesvikt

Jeg har en teori om at ekte strikkere ikke strikker skappelgensere! Og om de likevel gjør det, gjør de det på oppdrag. Nå er ikke selve skappelgenseren så in som for noen år siden, men det har jo kommet en hel bok med varianter av det samme plagget i forskjellige lengder. Det er få som trenger oppskrift på slike løssittende jakker og gensere, men boka har sikkert greie oppskrifter for en nybegynner som syns det er helt ok å svi av en tusenlapp på garn til ett enkelt plagg.

2015.01.21-1000215

Tross et sug etter noe langt og pusete, har jeg fortsatt ikke kastet meg på denne trolig utdøende trenden, og det av flere grunner: én – det er gørrkjedelig å strikke tusen meter rillestrikk på tykke pinner, det vet alle som har strikket nøstebarnteppet. To – tenk på all håndfarget luksus en kan kjøpe i stedet med et garnbudsjett på tusen kroner! Og tre – hvor ligger egentlig den praktiske nytten i et kilotungt plagg som vinden blåser rett igjennom?

2015.01.21-1000110-2

Men jeg har en liten mistanke om at jeg nøler av en helt annen årsak. For merkelig nok har en meget spesiell hårmote slått rot i Trøndelag (riktignok litt senere enn andre steder, men likevel.) En mote som har redusert kvinner i overdimensjonerte pusejakker fra å se litt sånn småsexy-dum ut som Skappel-damene gjør, til å se ut som de lider av noe langt alvorligere: nemlig utlagt hjerne! Hjernen kommer i form av en diger, smultringliknende hårtjafs planta midt på hodet! Ikke som en litt høy knute, nei, men som en plutselig topp midt oppå issen. Helt alvorlig, liksom! Illusjonen fullbyrdes når personen under hårdotten beveger seg, for da synes det tydelig at alle kroppsbevegelser egentlig kommer fra hjernedusken, og styres derfra, – it’s alive!

2015.01.21-1000217

I frykt for å assosieres med duskedamenes hjerneløshet, eller i hvert fall dårlige smak, har jeg heller valgt å assosiere meg med en ermeløs ufo fra 2013 – en modifisert kopi av Guðrun & Guðrun-genseren Helena. Som utgangspunkt hadde jeg dette gratismønsteret, men tilpasset en annen passform og strikkefasthet. Genseren veier bare 135 gram, og er strikket i fire farger Pickles angora, med grønn stripe i et eller annet annet garn jeg ikke husker hva var. Den røyter noe helt fantastisk, såpass at jeg lurer på om jeg kanskje egentlig er litt allergisk. Men selv om knoppenes plassering kan minne litt om brystvorter, er den pen å se på, deilig å ta på, og viktigst av alt: ferdig.